Eventyret

Enhver beretning om Martina Hansens Hospital begynner med eventyret om "Appelsin-Herman", Martinas bror og skaperen av den formuen som sykehuset skylder sin tilblivelse. Intet annet norsk sykehus har maken til forhistorie.
For alle eventyr er det vanskelig å finne kildene. Dette gjelder også historien om Appelsin-Herman. I årenes løp er det blitt mange versjoner av denne merkelige mannens forunderlige livsløp fra en fattig Christiania-gutt til å bli russisk millionær. Noen kilder kan kontrolleres, som avisnotiser om hans opptreden som hurtigløper og sirkusartist i forskjellige deler av Norge. Men tiden fra han forlot sitt fedreland som ganske ung, til han etablerte seg som forretningsmann i Syd-Russland, er en periode hvor kildene er sparsomme, og hvor hans biografers fantasi har fått fritt spillerom.

Den norske forfatter Rudolf Wilhelm Muus (1862-1935) som i begynnelsen av dette århundre kanskje var Norges mest leste romanprodusent, utga i 1906 en bok på 831 sider med tittelen "Appelsin-Herman. Kristiania-gutten som ble russisk Millionær". Appelsin-Hermans livshistorie var også emnet for en kronikk i Aftenposten den 13. februar 1911 i anledning den første utdelingen av Herman og Martina Hansens legater.

 

Herman og Martinas far, Hans Hermansen, kom fra Eidskog, og var artillerist ved Akershus festning og ble senere skomaker i Christiania. Moren, Maren Marie Torgersdatter, var fra Moss. Herman ble født 11.desember 1819 og Martina 19. juli 1824. Faren døde bare 39 år gammel under kolera-epedemien i Christiania i 1833, og den 13 år gamle Herman måtte bidra til familiens underhold. Allerede i disse tidlige år viste han stor oppfinnsomhet, rikt initiativ og utpregede evner som forretningsmann. Som visegutt benyttet han anledingen til løpetrening, noe som han fikk god bruk for senere i livet. Snart fant han en mer lønnsom geskjeft i salg av appelsiner som dengang ikke var allemannseie, men en sjelden og dyr frukt. Han skaffet seg en kjerre og dro rundt i hjemmene i byen og fallbød sine varer, og etter hvert organiserte han et større salg ved å ansette medhjelpere. Appelsin-Herman ble hans naturlige klenge-navn. Hans virksomhetstrang fant snart andre områder, han fungerte som leietjener og lyspusser i danselokaler, som akrobat og sjonglør og "gummimenneske". Hermans opptreden som profesjonell hurtigløper på festningsplassen og i byene rundt Christiania-fjorden samlet en mengde tilskuere og fikk omtale i lokalpressen. Han drev utleie av maskeradeutstyr, deltok i skuespiller-tropper, og ble fra 18-årsalder omreisende menasjerieier og sirkusartist. Det er avisnotiser om opptredener i byer som Halden, Drammen, Trondheim og Tromsø. Under en tur til Nord-Norge hvor hans sirkus-ensemble delvis gjorde fiasko, rystet han fedrelandets støv av sine føtter, tok med seg sine dyr til Russland, og kom etter utrolige opplevelser og videreverdigheter over i handel med diamanter, edle metaller, østerlandske tepper og silkevarer. Han bosatte seg i Tifis og flyttet senere til St.Petersburg hvor han døde den 30. november 1892 som en meget rik mann. Han hadde 2 sønner med en polsk offisersdatter som levde sammen med ham uten at de var gift.

 

Det er hans reise gjennom Russland som en fattig ung mann og hans møte med lysere tider i Syd-Russland som står i eventyrets skjær og hvor hans biografier har latt fantasien løpe. Men også hans liv i hovedstaden fortoner seg som et eventyr.

 

Det er usikkert om Appelsin-Herman kom hjem en tur til Norge i 1861 mens hans mor ennå levde. Den rørende beskrivelsen av rikmannens møte med sin gamle mor er like god om den er sann eller ikke. Sikkert er det at han i 1869 besøkte sin fødeby hvor søsteren Martina arbeidet med søm til livets opphold, og at hun etter dette fikk rikelig understøtte av sin bror og at hun flere ganger var hans gjest i St. Petersburg.

 

Martina Hansen døde den 6. februar 1893, bare et par måneder etter Appelsin-Herman.