Testamentene og legatene

I følge Herman Hansens testamente som han opprettet i 1885, skulle hans søster Martina Hansen så lenge hun levde nyde rentene av hans formue unntatt visse kapitaler. Etter at testamentet var skrevet hadde Herman Hansen kjøpt enda en stor eiendom i St. Petersburg for 500.000 rubler. Denne eiendommen var ubeheftet og det var ingen testamentarisk bestemmelse om den. Som brorens nærmeste "legitime" arving mente Martina Hansen seg berettiget til denne eiendommen. Inspirert av sin mor og stefar bestred Hermans sønner Martinas rett til eiendommen, og det fulgte en langvarig rettssak med til dels dramatiske forløp. Den ble først avgjort ved en russisk høyesterettsdom i 1903 hvor Martina Hansens bo ble tilkjent den store forretningsgården, slik at den nå kunne selges.

I Martina Hansens testamente som hun skrev etter råd av sin lege, dr. Alexander Malthe, ble det opprettet en rekke legater. Slekt og venner ble også tilgodesett.

 

Blant legatene skal nevnes:

Herman og Martina Hansens legat til bedste for
understøttelsesselskapet for husarme i Kristiania …….…........kr   80.000,-

Herman og Martina Hansens legat til bedste for
verdige trengende i Eidskogen …………………....………….........kr    50.000,-

Herman og Martina Hansens legat til bedste for
Den lutherske frimenighet ……………….………......………..........kr    10.000,-

Herman og Martina Hansens legat til bedste for de i
Kristiania virkende børnehjem ………………………....….............kr  100.000,-

Herman og Martina Hansens legat til bedste for
patienter på sykehuset i Kristiania …………..……...…….............kr  100.000,-

Herman og Martina Hansens legat til bedste for
trengende norske og svenske i St. Petersburg …....…………... kr  110.000,-

 

Etter at i alt 630.000 kroner var disponert til disse formål, bestemte Martina Hansen at resten av formuen skulle anvendes til beste for en anstalt for ubemidlede, skrofuløse barn. Dette legatet er grunnlaget for Martina Hansens Hospital. Da midlene fra Russland var overført til Norge, mente hennes slektninger her at de var berettiget til en del av boet og prosederte like til Høyesterett. Ved høyesterettsdom den 31. mai 1912 fikk de ikke gehør for sitt krav, men ved en frivillig ordning fra boets side fikk de utbetalt et visst beløp.

Samtlige legater som var opprettet, var på dette tidspunktet satt ut i livet. Som eksekutores testamenti fungerte dr. A. Malthe og advokat Ingar Nilsen som døde i 1903 og ble etterfulgt av advokat Carl Unger. Disse ble også styremedlemmer i legatstyrene som i 1917 ble supplert med grosserer Sigurd Hesselberg som representant for Kristiania Magistrat. I 1923 ble Carl Unger etterfulgt av advokat Gunnar Mellbye, som kom til å spille en vesentlig rolle i hospitalets historie.

 

Andre kjente navn i lagatstyrene gjennom årene er professorene Kristian Brandt og Johan Holst, fylkesmann Hroar Olsen og overlege O. Chr. Borchgrevink. I 1959 ble friplasslegatet overført til hospitalslegatet, og det samme skjedde i 1977 med legatet til beste for barnehjemmene. Tidene hadde forandret seg og det offentlige hadde overtatt ansvaret på en rekke av de områdene hvor det private initiativ hadde vist veien.

 

Legatet til det beste for anstalt for ubemidlede, skrofuløse barn (hospitalslegatet) hadde i 1912 en kapital på kr 1.200.000,-, et beløp som var utilstrekkelig til å bygge en institusjon og samtidig utgjøre en driftskapital. Legatets midler ble derfor i de følgende år forvaltet på beste måte, og i begynnelsen av 1920-årene kunne legatstyret som besto av Alexander Malthe, Gunnar Mellbye og Sigurd Hesselberg, begynne å legge planer for reisingen av hospitalet.